Her sitter jeg. På lavprisekspressen og nyter utsikten av sommer-Norge. Slett ikke verst det altså, men jeg hadde klart meg uten.
Hva i all verden som fikk meg til å kjøpe bussbillett til strekningen Oslo-Trondheim etter en 15-timers reise fra Miami? Vel, det kostet jo bare femti kroner...
I mitt stille sinn tenkte jeg at "det går jo bra". Det gjør det jo også. Men nå er jeg jævlig lei av å reise.
Og enda er det fire og en halv time igjen. Pluss bussen hjem fra Trondheim.
Og i morgen går turen til Bodø.
torsdag 20. mai 2010
mandag 17. mai 2010
Hurra for dagen og aloe vera
Rundt klokka 5.30 pm, eastern time:
Meg: Oj, det er 17. mai i dag! Hurra!
Anniken: Oj! Hurra!
Martin: Hurra!
Gratulerer med dagen alle sammen! Håper det var en super dag med masse sol, is og god drikke.
Vi feiret dagen på sjøen utenfor the Keys. Jeg fikset middag til i kveld, en Spectal Trout, ifølge Martin. Mindre fornøyd er jeg med dagens solkreminnsats. Jeg skal aldri, aldri mer slurve med solkremet uansett hvor overskyet det er.
Meg: Oj, det er 17. mai i dag! Hurra!
Anniken: Oj! Hurra!
Martin: Hurra!
Gratulerer med dagen alle sammen! Håper det var en super dag med masse sol, is og god drikke.
Vi feiret dagen på sjøen utenfor the Keys. Jeg fikset middag til i kveld, en Spectal Trout, ifølge Martin. Mindre fornøyd er jeg med dagens solkreminnsats. Jeg skal aldri, aldri mer slurve med solkremet uansett hvor overskyet det er.
lørdag 15. mai 2010
En våtdrakt, takk
I dag har vi snorklet med sjøkuer. Store, søte beist med alger på ryggen som rullet seg rundt for å bli klødd på magen. Herregud, så artig det var! Der og da fant jeg min nye hobby. Snorkling. At jeg ikke har oppdaget det før.
Senere på det som skulle vise seg å bli en svært produktiv dag her i Florida, forsatte jeg også appelsinslangtradisjonen min. Og ble fersket. Heldigvis har jeg uendelig trening i å spille dum, i denne sammenhengen nordmann som aldri hadde sett appelsiner i sitt rette element før, og endte opp med en opplæring i amerikansk agriculture-lov og en pose appelsiner som gave. Takk og takk! Samtidig krysset røyken av verdens tredje siste romferge himmelen i øst.
Lastet med appelsiner, fersken og tørket aligatorkjøtt har vi nå parkert bilen på South Beach, Miami. Der skal den få stå et par dager, mens vi skal henge på stranda, handle litt, og drikke mojitos.
Nå blir det middag. Jeg har gledet meg i hele dag.
Senere på det som skulle vise seg å bli en svært produktiv dag her i Florida, forsatte jeg også appelsinslangtradisjonen min. Og ble fersket. Heldigvis har jeg uendelig trening i å spille dum, i denne sammenhengen nordmann som aldri hadde sett appelsiner i sitt rette element før, og endte opp med en opplæring i amerikansk agriculture-lov og en pose appelsiner som gave. Takk og takk! Samtidig krysset røyken av verdens tredje siste romferge himmelen i øst.
Lastet med appelsiner, fersken og tørket aligatorkjøtt har vi nå parkert bilen på South Beach, Miami. Der skal den få stå et par dager, mens vi skal henge på stranda, handle litt, og drikke mojitos.
Nå blir det middag. Jeg har gledet meg i hele dag.
onsdag 12. mai 2010
Dagens sitat
"Helvete. No har vi havna i Disney World. Vi kjæm oss vel aldri ut her ifra heller."
- Martin Kroksæter. En av tre musketerer på leting etter en kino en tirsdagskveld i Florida.
Det er forresten utrolig koselig å få kommentarer her på bloggen! Jeg takker og bukker, og synes det er morsomt at noen følger med!
- Martin Kroksæter. En av tre musketerer på leting etter en kino en tirsdagskveld i Florida.
Det er forresten utrolig koselig å få kommentarer her på bloggen! Jeg takker og bukker, og synes det er morsomt at noen følger med!
mandag 10. mai 2010
Florida, ja, ja, ja
Etter å ha kjørt gjennom True Blood-land, har vi omsider nådd Dexter-land. Tre ganger tre hurra!
Man kan vel ikke si annet enn at sørstatene er interssante. Jeg vil så gjerne se veldig mye mer, og har bare lyst til å være her veldig mye lengre. Jeg vil se mer av Memphis og mer av Savannah. Jeg vil snakke med flere folk jeg ikke skjønner hva sier, og spise mere ribbe med plastbestikk.
Kvelden i går, og dagen i dag tilbrakte vi i Savannah - ifølge ryktet USAs fineste by. I tillegg slår Lonely Planet til med å mene at det beste du kan gjøre i denne byen er å sitte på en benk å se på folk. Og så kunne vi igjen tråkke i Forrest Gump sine fotspor. Og så ble jeg et par påfuglfjærøredobber og ett bambusarmbånd rikere.
Savannah, jeg liker deg!
Nå skal vi drikke litt vin, og feire ankomst Florida. I morgen venter stranda rett over veien.
Man kan vel ikke si annet enn at sørstatene er interssante. Jeg vil så gjerne se veldig mye mer, og har bare lyst til å være her veldig mye lengre. Jeg vil se mer av Memphis og mer av Savannah. Jeg vil snakke med flere folk jeg ikke skjønner hva sier, og spise mere ribbe med plastbestikk.
Kvelden i går, og dagen i dag tilbrakte vi i Savannah - ifølge ryktet USAs fineste by. I tillegg slår Lonely Planet til med å mene at det beste du kan gjøre i denne byen er å sitte på en benk å se på folk. Og så kunne vi igjen tråkke i Forrest Gump sine fotspor. Og så ble jeg et par påfuglfjærøredobber og ett bambusarmbånd rikere.
Savannah, jeg liker deg!
Nå skal vi drikke litt vin, og feire ankomst Florida. I morgen venter stranda rett over veien.
fredag 7. mai 2010
Postkort fra Las Vegas
Hei alle sammen!
Hilser fra Las Vegas. Vet ikke helt hvor vi skal begynne for å beskrive den byen. Interessant er vel det mest dekkende ordet.
Klem fra oss alle.
Postkort fra Zion
Kjære alle kjære.
En hilsen fra en nydelig tur i Zion, Utah, tross snøstormen som kom når vi var på toppen.
Klem fra Anniken, Martin og Ida.
Postkort fra Bryce
Hei alle der hjemme.
Sender en hilsen fra en åker i Utah. Vi har det bare fint.
Hilsen oss tre på tur.
torsdag 6. mai 2010
Lys og varme
Tenk at vi kom oss til Columbia. Tenk at jeg det siste døgnet har besøkt Anjali. Det var fint. Og litt utrolig. Og litt surrealistisk. Jeg tror kanskje ikke det har gått opp helt for meg enda heller.
Snille, søte Anjali ønsket oss velkommen med en barbeque-fest i bakgården. Med pizza på grillen og "white trash margartias" til. Det var en fin kveld. Og en veldig fin dag derpå.
Som viste seg å være 5. mai 2010.
Det betyr at den 2. mai gled forbi helt ubemerket her i statene. Det slo ingen av oss at Bente Stub Kroksæter fylte år denne dagen. At denne dagen var det noe vi skulle huske.
Kjære mamma: Vi er veldig glad i deg. Gratulere så mye med dagen, vi skal aldri glemme den igjen.
Snille, søte Anjali ønsket oss velkommen med en barbeque-fest i bakgården. Med pizza på grillen og "white trash margartias" til. Det var en fin kveld. Og en veldig fin dag derpå.
Som viste seg å være 5. mai 2010.
Det betyr at den 2. mai gled forbi helt ubemerket her i statene. Det slo ingen av oss at Bente Stub Kroksæter fylte år denne dagen. At denne dagen var det noe vi skulle huske.
Kjære mamma: Vi er veldig glad i deg. Gratulere så mye med dagen, vi skal aldri glemme den igjen.
tirsdag 4. mai 2010
Virkelig en road trip
Puh! I dag har vi kjørt veldig, veldig langt. Fra Boulder, Utah, tvers gjennom Colourful Colorado og til Colby, Kansas. Sånt blir man sliten av, men hva gjør man ikke for å se gamle samboere igjen? Nå er det bare åtte timers kjøring igjen til vi er fremme hos Anjali i Columbia, Missouri. Som jeg gleder meg!
Men nok om det. Vi har vært i Zion. Og så har vi vært i Bryce. Utrolig og nesten ufattelig hvor fin verden kan være. Vi har stått der englene lander i snøstorm, og vi har vandret mellom hoodoos som ingen vet hvor lenge står. Vi har drukket epleøl og spist bison på helvetes ryggrad, og kjørt timesvis i øde, øde landskap.
Nå skulle jeg lagt ut bilder, men huff. Tar det senere. Nå skal jeg sove. Og glede meg til i morgen.
Men nok om det. Vi har vært i Zion. Og så har vi vært i Bryce. Utrolig og nesten ufattelig hvor fin verden kan være. Vi har stått der englene lander i snøstorm, og vi har vandret mellom hoodoos som ingen vet hvor lenge står. Vi har drukket epleøl og spist bison på helvetes ryggrad, og kjørt timesvis i øde, øde landskap.
Nå skulle jeg lagt ut bilder, men huff. Tar det senere. Nå skal jeg sove. Og glede meg til i morgen.
lørdag 1. mai 2010
På veien igjen
Vi er tilbake i USA. Tilbake på veien i en grå Chrysler Sebring. Tilbake i Las Vegas og Utah.
Igjen ble det en alt for tungvint start på ferien. Vi er ikke så flinke til å komme oss inn i dette landet, vi. Sist endte det med seks timers venting og en flytur med turbulens jeg aldri har opplevd maken til fra Philadelphia. I år ble det en times venting i passkontrollen, da alle PCer krasjet da vi sto next in line i Denver. (Noe ingen kan huske har skjedd noen gang). Vel om bord på flyet til Laaas Vegas, som det tydelig heter når man er på vei dit, trodde jeg aldri vi kom til å komme fram. Vår kaptein, som i tllegg het Doug, så det som hans oppgave å underholde oss like som å være vår kaptein. Når han da i tillegg sier noe sånt som "It`s really windy in Las Vegas today, so it`s going to be a though flight in, but we are going to make it", trodde jeg at vi aldri, aldri i verden kom oss velberget ned. Turbulens er ikke akkurat mitt favoritt tidsfordriv, men hva var det jeg psyket meg opp til? La oss si det sånn: Doug har ikke flydd inn til Bodø en høstkveld.
I Laaaas Vegas igjen. Byen vi aldri skulle tilbake til. Og så ble vi en dag ekstra. Det er noe med den byen, den suger deg til seg. Men jeg klager ikke. En av mine favoritthobbyer her i verden er å se på folk. Og det finnes ingen steder i verden som er bedre til nettopp dette enn Las Vegas. Hit kommer alt og alle. Vinnere, tapere, gamle som unge, tykke og tynne, osv, osv. Det er underholdning på aller høyeste nivå å sitte i en lobby på et hvilket som helst hotell her, eller gå ned the Strip når som helst på døgnet. I tillegg fikk jeg oppfylt min lille drøm om å se Cirque de Soleil. Og det til Beatles-musikk til og med. Det var stas.
Det er så mye mer jeg vil fortelle, men dette får bli nok for denne gang. Da blir det kjedelig for dere. Nå er vi "taperstaten" Utah, som jeg bare liker bedre og bedre. Jeg pleier min evigvarende forkjølelse mens Martin og Anniken er på canyoneering. Nå skal jeg ta med meg bok, musikk og frokost og ta shuttle-bussen inn til Zion. Gleder meg. Tror det blir ganske fint.
Det er forresten så mye fint her. Jeg tar i gjennomsnitt 150 bilder dagen. Så fint er det.
Igjen ble det en alt for tungvint start på ferien. Vi er ikke så flinke til å komme oss inn i dette landet, vi. Sist endte det med seks timers venting og en flytur med turbulens jeg aldri har opplevd maken til fra Philadelphia. I år ble det en times venting i passkontrollen, da alle PCer krasjet da vi sto next in line i Denver. (Noe ingen kan huske har skjedd noen gang). Vel om bord på flyet til Laaas Vegas, som det tydelig heter når man er på vei dit, trodde jeg aldri vi kom til å komme fram. Vår kaptein, som i tllegg het Doug, så det som hans oppgave å underholde oss like som å være vår kaptein. Når han da i tillegg sier noe sånt som "It`s really windy in Las Vegas today, so it`s going to be a though flight in, but we are going to make it", trodde jeg at vi aldri, aldri i verden kom oss velberget ned. Turbulens er ikke akkurat mitt favoritt tidsfordriv, men hva var det jeg psyket meg opp til? La oss si det sånn: Doug har ikke flydd inn til Bodø en høstkveld.
I Laaaas Vegas igjen. Byen vi aldri skulle tilbake til. Og så ble vi en dag ekstra. Det er noe med den byen, den suger deg til seg. Men jeg klager ikke. En av mine favoritthobbyer her i verden er å se på folk. Og det finnes ingen steder i verden som er bedre til nettopp dette enn Las Vegas. Hit kommer alt og alle. Vinnere, tapere, gamle som unge, tykke og tynne, osv, osv. Det er underholdning på aller høyeste nivå å sitte i en lobby på et hvilket som helst hotell her, eller gå ned the Strip når som helst på døgnet. I tillegg fikk jeg oppfylt min lille drøm om å se Cirque de Soleil. Og det til Beatles-musikk til og med. Det var stas.
Det er så mye mer jeg vil fortelle, men dette får bli nok for denne gang. Da blir det kjedelig for dere. Nå er vi "taperstaten" Utah, som jeg bare liker bedre og bedre. Jeg pleier min evigvarende forkjølelse mens Martin og Anniken er på canyoneering. Nå skal jeg ta med meg bok, musikk og frokost og ta shuttle-bussen inn til Zion. Gleder meg. Tror det blir ganske fint.
Det er forresten så mye fint her. Jeg tar i gjennomsnitt 150 bilder dagen. Så fint er det.
søndag 21. mars 2010
Fly, fly, fly
Tida går så fort at jeg skjønner virkelig ikke hvor den blir av. Plutselig har det gått tre måneder av 2010. Tre måneder det har skjedd utrolig lite i livet mitt, og dermed utrolig lite her på bloggen også. Det har til tider har vært utrolig kjedelig, men for det meste veldig fint. Som ByLarm. Massemasse jobbing. Et fantastisk OL. Fine dager med fine venner. Og en nydelig seriestart.
Nå venter masse moro. Kent i Bodø, bursdagsfeiringer, nok en Bodø-tur.
Jaggu skal jeg ikke til USA også! Billetten ble bestilt for sånn ca femten minutter siden, så jeg har fortsatt litt angst. Du vet, sånn bestillingsangst. Men i morgen blir den til glede. Det blir godt.
Jeg tror det er best at jeg bare går og legger meg nå med en gang.
Nå venter masse moro. Kent i Bodø, bursdagsfeiringer, nok en Bodø-tur.
Jaggu skal jeg ikke til USA også! Billetten ble bestilt for sånn ca femten minutter siden, så jeg har fortsatt litt angst. Du vet, sånn bestillingsangst. Men i morgen blir den til glede. Det blir godt.
Jeg tror det er best at jeg bare går og legger meg nå med en gang.
onsdag 6. januar 2010
Adjø, Emmasvej
Det er faktisk bare to og ei halv uke siden jeg reiste fra Danmark. Det er vilt å tenke på (sånn for å bruke et dansk uttrykk). Det er så fjernt allerede. Ikke savnet da, men livet i Århus. Nå som jeg har rukket både å pakke ut, feiret årsskifte og bli edru etter jula, må jeg se fremover. Selv om jeg så gjerne skulle tatt ett skritt tilbake. Jeg skjønner ikke hvordan 2010 skal bli bedre enn fjoråret. Det startet i det mørke nord, før det tok meg østover. Deretter veldig langt vestover, før det endte noen grader lenger sør enn det jeg er vant til. Og julefeiring i gode, gamle Trøndelag.
Så mange drømmer og ønsker oppfylt i løpet av ett år. Så mange ting som ble enda bedre enn jeg kunne våge å håpe på. Så mye og så mange å savne.
Jeg aner ikke hva dette året har å by på. Men jeg gleder meg veeldig. Jeg gleder meg til å slappe av litt. Fordøye ting litt. Til å være hjemme. Så gleder jeg meg faktisk til å forhåpentligvis jobbe litt. Jeg gleder meg veldig til håndball-EM. Og enda mer til OL. Det blir ikke så værst med fotball-VM heller. Jeg gleder meg til det blir varmt igjen, til sommeren og til en ny Storåsfestival. Til å ha sommerferie? Til flere festivaler? Til flere reiser?
Mest av alt håper jeg å kunne dele 2010 med flest mulig av de jeg delte 09 med, selv om avstandene har blitt store etter hvert.
Godt nytt år, alle sammen!
Så mange drømmer og ønsker oppfylt i løpet av ett år. Så mange ting som ble enda bedre enn jeg kunne våge å håpe på. Så mye og så mange å savne.
Jeg aner ikke hva dette året har å by på. Men jeg gleder meg veeldig. Jeg gleder meg til å slappe av litt. Fordøye ting litt. Til å være hjemme. Så gleder jeg meg faktisk til å forhåpentligvis jobbe litt. Jeg gleder meg veldig til håndball-EM. Og enda mer til OL. Det blir ikke så værst med fotball-VM heller. Jeg gleder meg til det blir varmt igjen, til sommeren og til en ny Storåsfestival. Til å ha sommerferie? Til flere festivaler? Til flere reiser?
Mest av alt håper jeg å kunne dele 2010 med flest mulig av de jeg delte 09 med, selv om avstandene har blitt store etter hvert.
Godt nytt år, alle sammen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
