På veien igjen

Vi er tilbake i USA. Tilbake på veien i en grå Chrysler Sebring. Tilbake i Las Vegas og Utah.
Igjen ble det en alt for tungvint start på ferien. Vi er ikke så flinke til å komme oss inn i dette landet, vi. Sist endte det med seks timers venting og en flytur med turbulens jeg aldri har opplevd maken til fra Philadelphia. I år ble det en times venting i passkontrollen, da alle PCer krasjet da vi sto next in line i Denver. (Noe ingen kan huske har skjedd noen gang). Vel om bord på flyet til Laaas Vegas, som det tydelig heter når man er på vei dit, trodde jeg aldri vi kom til å komme fram. Vår kaptein, som i tllegg het Doug, så det som hans oppgave å underholde oss like som å være vår kaptein. Når han da i tillegg sier noe sånt som "It`s really windy in Las Vegas today, so it`s going to be a though flight in, but we are going to make it", trodde jeg at vi aldri, aldri i verden kom oss velberget ned. Turbulens er ikke akkurat mitt favoritt tidsfordriv, men hva var det jeg psyket meg opp til? La oss si det sånn: Doug har ikke flydd inn til Bodø en høstkveld.
I Laaaas Vegas igjen. Byen vi aldri skulle tilbake til. Og så ble vi en dag ekstra. Det er noe med den byen, den suger deg til seg. Men jeg klager ikke. En av mine favoritthobbyer her i verden er å se på folk. Og det finnes ingen steder i verden som er bedre til nettopp dette enn Las Vegas. Hit kommer alt og alle. Vinnere, tapere, gamle som unge, tykke og tynne, osv, osv. Det er underholdning på aller høyeste nivå å sitte i en lobby på et hvilket som helst hotell her, eller gå ned the Strip når som helst på døgnet. I tillegg fikk jeg oppfylt min lille drøm om å se Cirque de Soleil. Og det til Beatles-musikk til og med. Det var stas.
Det er så mye mer jeg vil fortelle, men dette får bli nok for denne gang. Da blir det kjedelig for dere. Nå er vi "taperstaten" Utah, som jeg bare liker bedre og bedre. Jeg pleier min evigvarende forkjølelse mens Martin og Anniken er på canyoneering. Nå skal jeg ta med meg bok, musikk og frokost og ta shuttle-bussen inn til Zion. Gleder meg. Tror det blir ganske fint.
Det er forresten så mye fint her. Jeg tar i gjennomsnitt 150 bilder dagen. Så fint er det.