Jeg puster frisk luft. Jeg kan stå opp om morgenen og ta meg et glass vann rett fra springen. Fantastisk. Jeg kan gjøre meg forstått på norsk (sånn stort sett). Jeg kan spise boller med brunost og frukt som smaker til frokost.
Alt dette, til tross for at jeg bare så vidt har krysset grensa. Jeg er i Kirkenes, og fortsatt nærmere øst enn vest. Her er skiltene fortsatt krylliske, og i går traff vi et par russere på butikken, ute for å kjøpe sylteagurk.
"Det er jo ikke akkurat fint" (eller noe lignende), sa Anniken da vi sto på Jakobsnes og kikket på Kirkenes by i dag.
Kirkenes er ikke verdens navle, det er vel alle enige om, men tro for all del ikke at Sør-Varanger er blottet for turistattraksjoner; I dag så vi stedet hvor Nord-Norges første tennisbane ble bygd, og her er det plantet tre som lukter sukkerspinn.
Så når det tydeligvis bare er utsikten det står på, er det bare å snu seg 180 grader og se mot Russland hvor man kan nyte synet av det erverdige Boris Gleb-kapellet.
Slå den, du!
Dagens russiskkurs (siden jeg fortsatt befinner meg i grenseland): Пожалуйста. Værsågod.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar