Og det er litt rart. Det går stadig opp for meg at "jeg er faktisk her", hver dag. Det er veldig rart. Jeg har bodd her i snart ei uke. Jeg har begynt å tenke på engelsk, siden det går i stort sett bare det om dagene. Dansk er drittvanskelig å skjønne, og de synes det er litt vanskelig å skjønne norsk. Heldigvis får jeg noen norske pustepauser med Lars, Iram og svenskene.
Hele nytt-land-og-ny-by-opplegget er fortsatt litt forvirrende og litt slitsom, men mest av alt bare moro. Heldigvis er den første skoleuka lagt til at nå skal man bli kjent med hverandre. Og heldigvis bor jeg med tre andre, så det er ikke så vanskelig. I dag har vi ligget i parken i sola, hørt på afrikansk musikk og sett på sykler. Det var fint, og ekstremt avslappende.
Verdt å nevne er også at jeg faktisk, tro det eller ei, for tiden er et a-menneske. Med tre biter hvite Ikea-gardiner og morgensol kommer til og med jeg meg opp om morgenen, og har så god tid at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg mens vi venter på bussen. Måtte det bare vare.
Nå gleder jeg meg til neste uke. Da starter alvoret. Det er kjempeskummelt og utrolig spennende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar